Tatt av kvinnen av Erlend Loe
Ingvild Nymoen

Filmen Tatt av kvinnen er basert på Erlend Loes debutroman med samme navn, som ble publisert for første gang i 1993. Romanen tematiserer kjærlighet, naivitet og kjønnsforskjeller, spesielt i parforhold, og er en fiksjonsfilm. Erlend Loe er en kjent norsk romanforfatter som har skrevet kjente bøker som L, Naiv Super og Doppler. Innspillingen av filmen begynte i september 2006 og hadde premiere 7. september 2007. Den er regissert av Petter Næss, som er regissør for andre kjente norske filmer som bla. Bare Bea og Elling. Den norske komedien mottok ”gledessprederen” under den norske filmfestivalen i Haugesund. I tillegg ble den tatt ut av den norske Oscar-komitéen som årtes norske kandidat til kategorien for beste fremmedspråklige film.

Filmen handler om den kompliserte kjærligheten og om den kanskje enda mer kompliserte kvinnen som hovedrollen, han, møter. Han blir spilt av Trond Fausa Aurvåg. Etter at den målbevisste, bestemte og pratsomme kvinnen Marianne, som spilles av Marian Saastad Ottesen, erobrer, forfører og invaderer mannens liv, skjønner han etter hvert at han har fått seg en kjæreste. Han blir skremt og forvirret, men bestemmer seg etter hvert for å bli hodestups forelsket i henne. Ikke lenge etter de møtte hverandre flytter hun bare plutselig inn i leiligheten hans. Som bagasje hadde hun med seg 12 pappesker og en gul kommode. Med en gang hun flyttet inn begynte hun å ommøblere og gjøre om i leiligheten som hun selv ville. Hun raste gjennom hele tilværelsen hans med sin store entusiasme. Han bestemmer seg for å prøve å forstå begge sider, og han forstår at hvis forholdet skal ha plass til han, må han sloss for sine meninger. Problemet er at han aldri kommer fram til ordet fordi hun prater så mye.

Ukene forsetter likt, med Marianne som styrer livet deres, og de feirer både jul og nyttår sammen. Etter nyttår mister han jobben sin, og dette ser Marianne på som en gylden mulighet for å reise og få oppleve noe. Før han rekker å tenke sitter de i en togkupé på vei nedover Europa. De var innom mange byer på vei nedover Europa, men Marianne følte ikke at noen av disse byene var reisens mål, så de dro videre. Til slutt endte de opp på en stor herregård på utsiden av Paris, som var eid av et eldre svensk ektepar. Her var Mariannes store reisemål for turen og de slo seg ned der, men han følte ikke at det var dit han skulle og de bestemte seg for å skilles for så og møtes hjemme igjen. Marianne ble igjen på herregården mens han dro inn igjen til Paris. Der møter han den franske kvinnen Melinda, men bestemmer seg etter en stund at han vil reise hjem igjen til Marianne. Når han kommer hjem møter han en tom leilighet, og det går en stund før Marianne vender hjem. Da hun returnerte var hun enda ikke klar for å slå seg til ro, og bestemte seg for å takke ja til en jobb som lærer på en liten øy ute på havet. De holder kontakten jevnlig ved å sende postkort og ved å besøke hverandre, men etter hvert begynner Marianne å komme med unnskyldninger på hvorfor de ikke kan møtes og postkortene kommer sjeldnere. Så en dag bestemte han seg for å dra uoppfordret til øya, for så å finne ørnforskeren Tor inne i huset sammen med Marianne. Han blir lei seg, drar hjem og får livet sitt mer på rett kjør igjen. Da kommer plutselig Marianne på nytt inn i hans liv igjen, Tor ville ikke ha henne lenger og hun flytter inn igjen i mannens leilighet som ingenting skulle ha skjedd. Etter hvert forteller Marianne at hun er gravid, og de finner ut gjennom ultralyd at det ikke er hans barn. Han ble da så oppgitt og finner ut at nok er nok, og setter seg på første tog til Melinda i Paris.

Opptakten i Tatt av kvinnen setter seerne rett inn i handlingen og i hans tanker. Det blir først vist et halvtotalt bilde av han der han sitter rolig og spiser pizza og hører på musikk. Kameraet begynner å zoome innover til et halvnære bildeutsnitt av ham der vi ser detaljene i ansiktet hans tydelig. Plutselig åpnes ytterdøra og Marianne går inn og skrur av musikkspilleren og sier ”ops”. Seerne får høre hva han tenker; ”Det var på den tiden hun begynte å komme oftere. Om kvelden, like før jeg skulle legge meg. Hun satte seg ned og begynte å prate om hvor glad hun var i stillhet”. Det brukes halvnære bildeutsnitt på begge to annen hver gang for å få fram samspillet mellom dem. Etter noen sekunder går det over til et ultratotalt bilde der vi ser hele stua med begge to sittende rundt stuebordet. Temaet i filmen kommer nokså klart frem i opptakten; to mennesker og den merkelige kjærligheten.

Allerede i opptakten av Tatt av kvinnen blir det gitt et varsel om hvordan Marianne er ovenfor mannen. Idyllen blir ødelagt når Marianne åpner døren, og man får da et varsel på hva konflikten i filmen handler om; forholdet deres og hans plass i forholdet. At filmen vil vise at man må stå på sine egne bein vises spesielt i det avsluttende kapittelet. ”Og midt på natten våknet jeg. Lamslått av tanken på at de eneste som skal leve mitt liv er meg." Fra første stund blir personene introdusert og man får med en gang inntrykk av at Marianne er veldig pratsom, manipulerende, egen og sta. Han er derimot mer rolig, bøyer seg for ting og er den strake motsetningen av Marianne. Jeg-personen, som er forteller, forteller om Mariannes trang til å prate hele tiden, og spesielt om stillheten. Dette skjer gjennom hele filmen, hun prater og prater. Et annet varsel, som går igjen i hele filmen, er den gule kommoden. Dette er et symbol på Mariannes og mannens forhold, og deres sinnsstemninger vises ved at de oppfører seg på forskjellige måter ”mot” denne kommoden. Dette symboliserer konflikten mellom dem gjennom hele filmen.

Tatt av kvinnen begynner allerede fra starten av å bygge seg opp til den store spenningstoppen, ved mange små spenningstopper. Den første lille spenningstoppen er et resultat av at Marianne og han er mye sammen, og hun flytter inn til ham. Den andrespenningstoppen er da han mister jobben sin og de drar på interrail. Så kommer en litt større spenningstopp i filmen der de skilles nede på herregården i Paris. Denne spenningstoppen har óg blitt bygget opp gjennom filmen. Han har i løpet av hele filmen hatt lyst til å si imot Marianne, men har aldri kommet til ordet eller turt. Nede ved herregården sier han imot Marianne ordentlig for første gang. Så kommer vendepunktet i filmen. Dette er da mannen møtte Belinda nede i Paris, men bestemmer seg for å dra hjem til Marianne i stedet for å bli igjen med Belinda. Etter usikkerheten hans i starten om han og Marianne, hadde han nå tatt et valg. Han valgte Marianne, noe som tyder på at han var mer sikker. Filmens klimaks, den største spenningstoppen, kommer nesten helt til slutt i filmen. Etter at han har mottatt en beskjed av Marianne der hun sa at han ikke kunne komme og besøke henne fordi hun hadde andre planer, bestemte han seg for å komme uvarslet på besøk. Han dro til øya og løp til huset hennes. Da han var utenfor huset fant han Tor sittende ved siden av kjøkkenbordet til Marianne. Mariannes valg mellom Tor og han, som falt på Tor, er grunnen til klimakset og historia får en helt annen side. Han drar hjem igjen, kommer seg over det og får livet sitt på rett kjør igjen. Så kommer det en liten spenningstopp helt til slutt i filmen. Han bestemmer seg for å forlate Marianne for å dra ned til Melinda i Paris igjen, etter at Marianne kommer inn i hans liv igjen etter Tor har forlatt han. Hun er også gravid, men barnet er Tor sitt. Selv om det er en spenningstopp er det er mer et steg i riktig vei, og denne seansen er filmens avtoning.

Bildeutsnittene i filmen er ofte ultratotale bilder. Disse skaper stor oversikt over det som skjer, og vi fanger opp helheten. Det blir også brukt mye av halvnære bildeutsnitt, der man ser ansiktet så godt at ansiktsuttrykkene deres synes. Dette brukes spesielt i filmen når de vil fremheve en sinnsstemning. Ellers brukes det noen ganger ultranære bilder i filmen, dette skjer flere ganger da han var i bassenget, da de zoomet inn øynene hans. Eller når de vil få seerne til og spesielt legge merke til detaljer. Noe de zoomet inn i løpet av filmen var et par sko, øyne, den gule kommoden og hender. Halvtotale bilder brukes óg flere ganger i løpet av filmen.
Kameravinkelen er som oftest i normalperspektiv, som i de fleste vanlige filmer, men det forekommer og filming fra froskeperspektiv. For eksempel da han er ute på øya for å besøke Marianne. Da er kameraet undervinklet og man ser ørnene fra undersiden. Et annet eksempel er når vi ser stupet hans i svømmehallen baklengs, på slutten i filmen. Denne type perspektiv gjør at enkelte ting blir større og ”mektigere”. Den subjektive kameraføringen gjør at vi blir mer knytta til de personene kameraet følger enn noen andre i filmen. Filmens forteller er ikke bare kameraet, den har også en fortellerstemme som gir oss mer innblikk i ting. Fortellerstemmen er mannen, jeg-personen, som blir fulgt gjennom hele filmen. Seerne får høre tankene hans og får sett alt på den måten han ser ting på.

Filmen er ikke manipulert noe spesielt og seerne får se alt som det er i virkeligheten. Klippingen og redigeringen hjelper til med å lage ekstra inntrykk av scenene. Selv om de har brukt redigering og klipping mest til å få med det viktigste av innspillingen har de også laget noen ekstra inntrykk ved hjelp av redigeringen. Noe som er spesielt redigert i filmen er når mannens stup spilles i revers. Ellers har man zoomet inn på spesielle detaljer og det er innimellom høyt tempo i handlingen som fører til raske sceneskift. Bildetempo er ellers ganske rolig. Det eneste som ikke er virkelig i filmen er kartet av Europa når mannen på slutten av filmen reiser nedover Europa for å treffe Melinda. Dette er klippet inn.

Lyset i filmen er ganske lyst, men ikke så skarpt og klart som i mange andre filmer, spesielt amerikanske. Likevel er lyset og fargene gode, og det er svært avhengige for stemningen i bildene. Ettersom denne filmen er humoristisk og fylt med kjærlighet, er ofte lyset lyst som får stemningen til å virke god.

Tatt av kvinnen har også gode lyder. Reallyden går igjen i alle scener i følge av det som skjer. Det er også lagt til effektlyder. Det er mye musikk gjennom hele filmen og det er den effektlyden som blir brukt, foruten toglyder når det skal virke som mannen kjører tog gjennom Europa.
Tatt av kvinnen er likt som alle andre Erlend Loes bøker skrevet på en naivistisk måte. Mannen er en naiv person som ser på verden på en litt annen måte enn de fleste andre. Han bruker ofte virkemidler som ironi, overdrivelse og humor i bøkene sine, og det gjør bøkene gode. Filmen har alle disse virkemidlene i seg, og er en humoristisk film. Loe skriver også ofte romanene sine slik at det er en person vi følger gjennom hele boka, en person som ofte er litt spesiell og leserne får innblikk i personens tanker.

Selv synes jeg at Erlend Loes skrivemåte er litt sær, men historien er god hvis man går litt dypere inn i den. Jeg tror at filmen vil få fram at man må tenke selv, stå på egne bein, ikke la seg bli diktert rundt av andre og at det bare er du som kan leve ditt eget liv. Filmen er god til å være norsk og har god kvalitet. Både filmingen, lys og lyd er bra. Dessuten synes jeg at budskapet er bra og filmen tar opp temaer som angår oss. Grunnet den litt sære filmatiseringen og fortellingen når den ikke opp til en 6’er. Første gangen jeg så på den ville jeg ha gitt den en 4’er, men etter jeg har studert den litt og sett litt nøyere på temaet, historien og den egentlige meningen bak, får den svak 5’er av meg.